Hensyn i forhold til publisering

Du går inn i platebutikken og kjøper deg en dvd med filmen "Twilight". Du får en fint innpakket dvd-plate, betaler og går hjem. Nå er filmen din tenker du. Tror du ja, for slik er det ikke ifølge opphavsretten. Om du leser det med liten skrift, altså opphavsretten har du egentlig bare betalt for en plate, litt papp og ett hefte (Lindholm 2004:168).

(Bilde lånt fra: http://nyheter.uib.no/wysiwygpro/uploaded-docs/meldinger/www/info/bilder/bilder%202008/opphavsrett.jpg)

Opphavsretten er en spesiell type lov som regulerer bruken av ett åndsverk. Åndsverk er en betegnelse på hvilket som helst produkt som tilhører en person, som har opphavsrett på åndsverket (ibid)

Som vi kan lese i leksjonen om hensyn har du lov til å bruke hvilke som helst bilde, når som helst om hvor som helst, ja så lenge du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten. Det er selvsagt enklest om du selv har fotografert bildet, fordi du da automatisk har opphavsretten på bildet. Om du for eksempel skal publisere noe på bloggen din, er det viktig at du gir informasjon om hvor du fant bilde, eller at du klarere med personen som har opphavsretten på bildet om det er greit at du bruker bildet hans i ditt arbeid. Ofte kan vi finne sider på nettet som tilbyr klarerte materialer, som til dømes Creative Commons.

Når du selv har opphavsretten på bildet er det bere en faktor du må ta hensyn til, nemmelig personvern. Har du avbildet en person som tydelig er i fokus er det viktig du spør personen du har fotografert om lov, han har siste ord. Ofte ønsker ikke personer å bli avbildet, og publisert på nettet.

I skole sammenheng er det veldig strengt i avbildning av ungene. Tar du bilde av hele skoleplassen er det en ting fordi ingen av ungene er i fokus og bildet er av allmenn interesse, men har du tatt bilde av to unger i ett tre er saken litt annen (Antvort 2009). Da må man spør foreldre eller andre myndige om lov til å bruke og publisere bildet. I en slik sammenheng kan ett samtykkeskjema være tingen. der foreldre på forhånd bestemmer seg om det er greit at ungene er med på bilder tatt i skolesammenhenger. Ting jeg ville tatt med i ett slikt skjema ville vært:

-Om foreldrene samtykker at Kari og Per er med på bilder i skolesammenhenger

-Eventuelt hva bildetyper, og hvordan bildene kan publiseres. Kan lokal avisa ta bilde av barnet?

Det er masse ting man må ta hensyn til når det kommer til publisering av både eget og andres åndsverk. Det er derfor viktig at man tenker litt mer over hva man publiserer, og hva man låner av andre. For å vite hva man kan, og ikke kan gjøre når det kommer opphavsrett kan man kikke på lovdata. Her står det meste om opphavsretten til ett åndsverk.

------------------------------------------------------------------------------

Lindholm Magne (2004) Makt. Mening. Media 2.0. Oslo. GAN Forlag

Antvort Kjell (2009) Hensyn H09. Volda. Høyskolen i Volda

Regneark

Jeg har gjennom oppskriften i leksjonen om regneark prøvd meg på å lage en gloseprøve. Trykk HER for å komme til gloseprøven. Gloseprøven har jeg laget i tanke på å bruke i engelsk undervisning på nybegynner stadiet på barneskolen.

(bilde lånt fra: http://www.skole.karmoy.kommune.no/regneark/logo.gif)

Jeg har tidligere ikke jobbet særlig med regneark. Jeg var litt bort i det på ungdomskolen der vi brukte det i matematikk undervisningen. Jeg behersket ikke dette så bra dengang, og har heller ikke jobbet med det siden. Under denne oppgaven brettet jeg regelrett opp ermene og satte i gang. Brukte ikke lang tid før jeg hadde satt meg inn i regnearket i google dokumenter, og jeg følgte oppskriften i leksjonen slavisk. Jeg fikk funksjonen til å virke som de skulle, men dog litt rot i "sheetene". Gloseprøven virker vertfall noen lunde bra, og jeg har fått ett friskt syn på regneark.

Regneark kan brukes til masse. Du kan bruke det i undervisning i skolen i fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag osv. Du kan også dra nytte av regneark i fritiden der man til dømes kan føre opp budsjett av hva man bruker pengene til i en husholdning.

Lyd som oppgave

De to siste leksjonene i DKL har handlet om Lyd. Vi har gjennom leksjonene fått lese om hva lyd er, og hvordan vi kan jobbe med lyd igjennom øvingsoppgaver.

Lyd er en ting vi alle omgir oss med daglig. Det første jeg hører om morgenen er vekkerklokken som ringer, kjæresten som snorker, katten som mjauer utenfor vinduet og naboen som starter bilen. Lyd kan være så mangt, enten den skal varsle deg om noe, eller rett og slett å underholde deg. Lyd er så "vanlig" at man ikke tenker så mye over dette geniale fenomenet (Erichesen Holmboe 2003)

Vi har fått oppgaver der vi har fått prøve oss i å redigere, og lese inn lyd. Vi fikk anbefalt å laste ned lyd programmet, Audacity. Dette er ett gratis program, som har ett enkelt brukergrensesnitt. Jeg har tidligere jobbet med programmet, og er veldig komfortabel med det.

Under redigeringen brukte jeg de mest grunnleggende verktøyene i prgrammet, der jeg for eksempel delte opp klippet i to,merket deler av klippet og klipte bort deler midt i lyd sporet, justerte lyden mellom høyre og venstre høyttaler, brukte "effekt" som bass boost, støyfjerning, ton inn og ton ut.

Siden man ikke direkte kan publisere lyd på bloggen, har jeg ved anbefaling av blogger.com lastet opp lyd sporene mine på en lagringssted som heter Box.net. Her kan du lagre en liten mengde med filer gratis, og du kan dele dette med venner og bekjente.

Gå HER, og hør på lyd oppgavene mine.

--------------------------------------------------------------------------------

Erichsen Holmboe Stein (2003) Mediedesign 2.0 bilete-tekst-lyd. Oslo: GAN forlag