Enorme lyste

Menst ej venta og drømme om at sommaren skal komme, merka ej lysta på sommarklede e enorm. Igår etter ej hadde vore med frisøren nåken tima, svippa ej mej innom Vero Moda. Hadde sett mej ut en søt sommarkjole/tunika som ej hadde lyst på. Og sida det endelig, etter en månde uten ei krone i banken hadde komt inn lønn hadde ej råda også:)!


Kjøpte dinne i rosa, som ej synst va kjempe søt og sommarslig! Gler mej til å få bruke den når sola og varmen kjika fram;)

Hensyn i forhold til publisering

Du går inn i platebutikken og kjøper deg en dvd med filmen "Twilight". Du får en fint innpakket dvd-plate, betaler og går hjem. Nå er filmen din tenker du. Tror du ja, for slik er det ikke ifølge opphavsretten. Om du leser det med liten skrift, altså opphavsretten har du egentlig bare betalt for en plate, litt papp og ett hefte (Lindholm 2004:168).

(Bilde lånt fra: http://nyheter.uib.no/wysiwygpro/uploaded-docs/meldinger/www/info/bilder/bilder%202008/opphavsrett.jpg)

Opphavsretten er en spesiell type lov som regulerer bruken av ett åndsverk. Åndsverk er en betegnelse på hvilket som helst produkt som tilhører en person, som har opphavsrett på åndsverket (ibid)

Som vi kan lese i leksjonen om hensyn har du lov til å bruke hvilke som helst bilde, når som helst om hvor som helst, ja så lenge du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten. Det er selvsagt enklest om du selv har fotografert bildet, fordi du da automatisk har opphavsretten på bildet. Om du for eksempel skal publisere noe på bloggen din, er det viktig at du gir informasjon om hvor du fant bilde, eller at du klarere med personen som har opphavsretten på bildet om det er greit at du bruker bildet hans i ditt arbeid. Ofte kan vi finne sider på nettet som tilbyr klarerte materialer, som til dømes Creative Commons.

Når du selv har opphavsretten på bildet er det bere en faktor du må ta hensyn til, nemmelig personvern. Har du avbildet en person som tydelig er i fokus er det viktig du spør personen du har fotografert om lov, han har siste ord. Ofte ønsker ikke personer å bli avbildet, og publisert på nettet.

I skole sammenheng er det veldig strengt i avbildning av ungene. Tar du bilde av hele skoleplassen er det en ting fordi ingen av ungene er i fokus og bildet er av allmenn interesse, men har du tatt bilde av to unger i ett tre er saken litt annen (Antvort 2009). Da må man spør foreldre eller andre myndige om lov til å bruke og publisere bildet. I en slik sammenheng kan ett samtykkeskjema være tingen. der foreldre på forhånd bestemmer seg om det er greit at ungene er med på bilder tatt i skolesammenhenger. Ting jeg ville tatt med i ett slikt skjema ville vært:

-Om foreldrene samtykker at Kari og Per er med på bilder i skolesammenhenger

-Eventuelt hva bildetyper, og hvordan bildene kan publiseres. Kan lokal avisa ta bilde av barnet?

Det er masse ting man må ta hensyn til når det kommer til publisering av både eget og andres åndsverk. Det er derfor viktig at man tenker litt mer over hva man publiserer, og hva man låner av andre. For å vite hva man kan, og ikke kan gjøre når det kommer opphavsrett kan man kikke på lovdata. Her står det meste om opphavsretten til ett åndsverk.

------------------------------------------------------------------------------

Lindholm Magne (2004) Makt. Mening. Media 2.0. Oslo. GAN Forlag

Antvort Kjell (2009) Hensyn H09. Volda. Høyskolen i Volda

Regneark

Jeg har gjennom oppskriften i leksjonen om regneark prøvd meg på å lage en gloseprøve. Trykk HER for å komme til gloseprøven. Gloseprøven har jeg laget i tanke på å bruke i engelsk undervisning på nybegynner stadiet på barneskolen.

(bilde lånt fra: http://www.skole.karmoy.kommune.no/regneark/logo.gif)

Jeg har tidligere ikke jobbet særlig med regneark. Jeg var litt bort i det på ungdomskolen der vi brukte det i matematikk undervisningen. Jeg behersket ikke dette så bra dengang, og har heller ikke jobbet med det siden. Under denne oppgaven brettet jeg regelrett opp ermene og satte i gang. Brukte ikke lang tid før jeg hadde satt meg inn i regnearket i google dokumenter, og jeg følgte oppskriften i leksjonen slavisk. Jeg fikk funksjonen til å virke som de skulle, men dog litt rot i "sheetene". Gloseprøven virker vertfall noen lunde bra, og jeg har fått ett friskt syn på regneark.

Regneark kan brukes til masse. Du kan bruke det i undervisning i skolen i fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag osv. Du kan også dra nytte av regneark i fritiden der man til dømes kan føre opp budsjett av hva man bruker pengene til i en husholdning.

Lyd som oppgave

De to siste leksjonene i DKL har handlet om Lyd. Vi har gjennom leksjonene fått lese om hva lyd er, og hvordan vi kan jobbe med lyd igjennom øvingsoppgaver.

Lyd er en ting vi alle omgir oss med daglig. Det første jeg hører om morgenen er vekkerklokken som ringer, kjæresten som snorker, katten som mjauer utenfor vinduet og naboen som starter bilen. Lyd kan være så mangt, enten den skal varsle deg om noe, eller rett og slett å underholde deg. Lyd er så "vanlig" at man ikke tenker så mye over dette geniale fenomenet (Erichesen Holmboe 2003)

Vi har fått oppgaver der vi har fått prøve oss i å redigere, og lese inn lyd. Vi fikk anbefalt å laste ned lyd programmet, Audacity. Dette er ett gratis program, som har ett enkelt brukergrensesnitt. Jeg har tidligere jobbet med programmet, og er veldig komfortabel med det.

Under redigeringen brukte jeg de mest grunnleggende verktøyene i prgrammet, der jeg for eksempel delte opp klippet i to,merket deler av klippet og klipte bort deler midt i lyd sporet, justerte lyden mellom høyre og venstre høyttaler, brukte "effekt" som bass boost, støyfjerning, ton inn og ton ut.

Siden man ikke direkte kan publisere lyd på bloggen, har jeg ved anbefaling av blogger.com lastet opp lyd sporene mine på en lagringssted som heter Box.net. Her kan du lagre en liten mengde med filer gratis, og du kan dele dette med venner og bekjente.

Gå HER, og hør på lyd oppgavene mine.

--------------------------------------------------------------------------------

Erichsen Holmboe Stein (2003) Mediedesign 2.0 bilete-tekst-lyd. Oslo: GAN forlag

Oppgave fotografi

Midtstilt motiv

Motiv plassert ved hjelp av tredjegradsregelen

Kvadratisk form på bildene

Midtstilt motiv

motiv ved hjelp av Tredjegradsregelen

Når man får en kvadratisk form på bildene oppfatter man bildene annerledes. For det første får man ikke samme oppfattning av forskjellen på midtstilt motiv eller motiv plassert i ved hjelp av tredjegradsregelen. Man får også mindre luft i bilde flaten, og bildene virker mindre spennende. En kvadratisk form egner seg bedre til motiv der det er bevegelse nedover, som tildømes en foss.

Andre virkemidler for fremheving av hovedmotiv

Ett virkemiddel man kan bruke for å fremheve hovedmotivet kan være kontrast. Her har jeg brukt fargekontrast, ved at ett rødt eple er satt sammen med grønne epler. Du får med en gang øye på hovedmotivet, og bilde får en stoppeffekt.

Ett annet virkemiddel for å sette fokus på hovedmotivet kan være innramming. Som du ser over kan det være en innramming ved hjelp av grener som går på tvers av bilderammen.

Man kan også nytte fremgrunn, forgrunn og bakgrunn for å sette hovedmotivet i fokus. Med denne funksjonen blir bakgrunnen uklar, og hovedmotivet er klart og fint. Denne funksjonen er fin for å vise små ting, som en blomst, en muffins, en stein eller en bille.

Vi har også andre virkemidler som kan nyttes i ett bilde; Symmetri og balanse, Linjer, Lukkertid, lang og kort, motlys, overvinkling, undervinkling, kontraster og Rytme.

Gjennom de nevnte virkemidlene foretrekker jeg å nytte fremgrunn, forgrunn og bakgrunn. Jeg synses bilde får ett mer kunstnerisk preg, og du blir med engang introdusert med hva som er hovedmotivet i bilde. Hovedmotivet blir helt klart i fokus, ved at man slipper forstyrrende elementer som kjemper om oppmerksomheten rundt hovedmotivet. Jeg synses også at funksjonen er fin ved at man går tett innpå motivet, og man får se ting på nye måter.

Bildet på internett

Bilde jeg har vudert fant jeg på internett

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ee/Apples.jpg.

Bildet fanget interessen min pågrunn av de ulike fargene og formene bildet inneholdt. Fargene, mørke mot lyse epler gjør at vi får en fargekontrast i bilde. Kontrast betyr motsetning eller forskjell fra hverandre(Erichsen Holmboe 2003: 31). Ved hjelp av fargene får bildeflaten både liv og spenning, og du får lyst å studere bilde nøyere. Noe av dette kan skyldes av at man ved hjelp av eple rad nummer 2 (rød og litt grønne epler) får en stoppeffekt ved bilde. Stoppeffekt skjer ofte ved sterke farger i bildeflaten, gjerne farge rød. Vi kan også si vi har en bevegelse i bilde ved hjelp av hvordan eplene er plassert,

Ved å se på bildet litt nærmere kan jeg konkludere med at vi har fargekontrast, stoppeffekt og bevegelse i bildet. Virkemidlene er med på å skape spenning, liv, og interesse. Ved hjelp av fargene får vi ett livlig utrykk, ved hjelp av bevegelse blir det spenning, og ved hjelp av stoppeffekten blir det interesse for bildet. Hadde det ikke vært for virkemidlene hadde ikke bilde vært like interessant.

--------------------------------------------------------------------------------

Erichsen Holmboe, Stein (2003) Mediedesign - bilete-tekst-lyd. Oslo, Gan forlag

Digitale tekster og Plagiat- En utfordring i skolen?

Internett har blitt mer og mer vanlig å bruke i den Norske skolen de siste årene. Lærere viser elevene eksempler der, og elevene bruker Internettet til oppslagsverk til bruk i oppgaver.

Det er derfor vanlig når eleven jobber med digitale tekster at de finner materialer, og kilder på internett. Noen henter bare ord, ideer eller setninger fra den aktuelle kilden, meden andre kopierer nesten hele det aktuelle dokumentet. Utfordringen er da å kunne avgjøre om det eleven har levert er fult og helt hans, eller om han har ”klipt og limt” fra aktuelle kilder på nettet.

Det finnes ingen løsing på problemet i første omgang, men man kan gjøre ting for å forebygge at eleven bruker materialer som ikke tilhører han. Som Jon sier i bloggen sin, Infodesign.no er det første steget å bevisstgjøre eleven om hva som er legitim kopiering(sitater), og hva som er illegitime. Elever har ikke alltid kontrollen på hva, og hvor mye man faktisk kan ”låne” av andre sine Åndsverk. Det er viktig at man lærer eleven om kildebruk, og hvordan man kan bruke andre sine materialer i eget arbeid.

--------------------------------------------------------------------------------

http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm?

Oppgave, Peder pedagog

Gjennom oppgaveteksten til Peder pedagog mangler vi kilder. Han kommer med mange fornuftige utsagn gjennom oppgaveteksten, men han viser ikke til kildene han har brukt til å finne den aktuelle informasjonen. Når man skal skrive en oppgave er det viktig at du søker etter aktuelt stoff og bruker fagstoff aktivt i teksten. En stor del av det du skriver vil være basert på andre sitt arbeid, som for eksempel ideer, argumenter, teorier osv. Gjennom å oppgi kilder viser en at man har lest og satt seg inni i emnet man skriver om, og teksten blir med en gang mye mer fortrolig.

Siden Peder Pedagog ikke har oppgitt kildene sine blir teksten mindre fortrolig, og vi vet ikke om han snakker sant. Han skriver også lite utfyllende, og skriver lite om hver påstand han kommer med.